Naturfagsblogg: Rapport om hjertet. Katrine Bach, Helena Bergstrøm og Jeanette Antonsen

Hjertet

Innledning

Hensikten med dette forsøket er å se på hvordan hjertet er bygd opp og ved hjelp av hjelpemidler finne ut navnene på de ulike delene og lese oss til hvordan hjertet fungerer.

I dette forsøket bruker vi et elghjerte som erstatning for et menneskehjerte. Det er ikke alltid så lett og få tak i et menneskehjerte for å dissekere, men man kan også eventuelt bruke et grisehjerte.

I følge læreplanen er det flere mål som kan være relevant til dette forsøket. Noen mål er mer relevante til dette forsøket enn andre.

Læreplanmål:

Kropp og helse

Etter fullført 4. årstrinn

● Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer.

Etter fullført 7. årstrinn

● Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner.

Etter fullført 10 årstrinn

● Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges.

Teori

Ordforklaringer som kan være greit å vite:

Organ: Kroppsdel som har en spesiell funksjon

Venøst blod: Blod som inneholder lite oksygen

Lungearterier: Blodårer som går fra høyre forkammer til lungene

Store kretsløp: Blodets gang gjennom kroppen

Aorta: Hovedpulsåren som frakter oksygenrikt blod ut i kroppen

Depolarisering: Positivt ladde Na+ på innsiden skaper spenning

Arteriosklerose: Åreforkalkning, blodårene tettes igjen grunnet fettholdig mat, røyking, høyt blodtrykk eller diabetes.

Kontraksjonene: Sammentrekninger

Hjertet er et organ som pumper blod ut i kroppen. Hjertet er en muskel som består av fire hulrom. Et høyre og venstre forkammer (artium) og et høyre og venstre hjertekammer (venetrikkel). Venøst blod fra kroppen kommer inn i høyre forkammer og derfra pumpes det videre til høyre hjertekammer. Derfra pumpes blodet gjennom pulmonalklaffen og ut i lungearteriene. I det lille kretsløpet blir blodet tilført oksygen fra lungene og oksygenrikt blod blir fraktet tilbake til hjertets venstre forkammer. Blodet pumpes så ut i venstre hjertekammer gjennom en klaff og videre ut i aorta som fører blodet ut i kroppen.

Muskelsammentrekningene i hjertet settes i gang av en spontan depolarisering i hjertemuskelen. Sinusknuten er en gruppe celler som sitter i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten har ansvaret for den elektriske aktiviteten i hjertet. Dette setter i gang kontraksjonene i hjertet og får det til å slå. I hjertet er det også spesielle muskelfibre som har spesialisert seg på å lede impulser raskere enn vanlige hjertemuskelfibrer. Disse muskelfibrene sørger for at impulsen brer seg så raskt som mulig til de begge hjertekamrene slik at de skal kontrahare synkront. (Wikipedia, 2012).

Hjerteklaffer skal hindre blodet i å strømme i feil retning. Det er fire hjerteklaffer i hjertet som fungerer som enveisventiler. I mellom forkamrene og hjertekamrene sitter det en hjerteklaff. De to andre sitter ved utgangen fra hjertekamrene til de store blodårene som går ut til lungene og kroppen. Ved defekt hjerteklaff kan blodet strømme tilbake gjennom klaffene, og da vil ikke hjertet være like effektivt. (Nasjonalforeningen for folkehelsen 2008)

Det er tre hovedtyper av blodårer. Det er arterier, vener og kapillærer. Arteriene er de blodårene som leder blodet fra hjertet og ut til kroppens organer. De utsettes for et høyt trykk når hjertet slår og er dermed litt tykkere og elastisk slik at de kan utvide seg og tåle trykket. Arteriene fordeler så blodet til de mindre arteriolene som igjen fordeler seg til små kapillærer. Disse blodårene er svært tynne og det er her utvekslingene av næringsstoffer, gasser og avfallsstoffer skjer. Utvekslingen skjer hovedsaklig gjennom diffusjon fordi avstanden mellom kapillærene og celleveggene er så liten. Fra kapillærene slår blodårene seg sammen til litt større blodårer som kalles veneoler. Disse samler blodet fra kapillærene over i større blodårer som kalles vener. I venene er det venøst blod som skal fraktes opp til hjertet.

Det venøse blodet fra kroppen går inn i hjertets venstre forkammer og inn i hjertekammeret. Derfra går blodet inn i en lungearterie og forgreiner seg i kapillærer rundt lungene. I lungene tilføres blodet oksygen og kvitter seg med avfallsstoffer som karbondioksid før blodet går tilbake til hjertet gjennom lungevenene. (Sand O. m.f., 2006)

En livsstilssykdom som man kan observere ved en disseksjon av et menneskehjertet, er blant annet arteriosklerose. Arteriosklerose er åreforkalkninger der arterier tettes delvis eller helt igjen av fettavleiringer. Veggene i arteriene blir naturlig stive og tykke med alderen. Har du allerede fått åreforkalkninger blir du ikke kvitt det uten operasjon. (Fre, 2012)

Utstyr

Et hjerte (Fra f.eks. elg eller gris)
Skalpell
Underlag
Pinsett
Hansker
Forkle
Evt. god belysning

Utstyret er ikke veldig kostbart, men det som kan være litt vanskelig å få tak i er hjertet. Det kan man sikkert få tak i hos f.eks. elgjegere og slaktere. Resten er ikke vanskelig å få tak i og fås kjøpt på apotek og dagligvarebutikker.

Framgangsmåte

Vi la først underlaget på et bord, og her er det lurt og ha god belysning. Her er det lurt å ha forkle og hansker slik at du hindrer søl. En bør ha en god og skarp skalpell og pinsett, og papir tilgjengelig før du begynner.
Legg hjertet på bordet og begynn med å skjære hjertet på
langs. Da kan du begynne å studere hvordan det ser ut inni.

Figur 1: På bildet ser du elghjertet vi brukte i forsøket. Foto: Jeanette Antonsen

Figur 2: Slik skjærer du opp hjertet. Foto: Jeanette Antonsen

Figur 3:Slik ser hjertet ut når det er delt i to. Her kan du se de ulike kamrene. Foto: Jeanette Antonsen

Om man skulle gjort dette i en skoleklasse, ville vi nok ha gjort dette på et høyere klassetrinn på barneskole eller på ungdomsskolen. Mye på grunn av sikkerhet, men også på grunn av modenhet. Det er ikke sikkert at elevene på mindre trinn ville taklet å se hjertet, blodet og ikke minst det å skjære i et.
I en større klasse ville vi delt dem opp i mindre grupper, og ikke latt alle gruppene gjøre dette samtidig. Skalpeller er skarpe og
for at elevene skal vite hva man skal se etter og hvordan en skal skjære, kan det være lurt at læreren har god kontroll over elevene, og kan hjelpe og forklare underveis. En kan eventuelt også gjøre dette som et demonstrasjonsforsøk. Da kan mindre grupper stå rundt og lærer skjærer og forklarer. Elevene kan selvfølgelig få ta på hjertet og forske litt selv, men at læreren i hovedsak har kontroll.

Noe man også kunne ha gjort med elevene om man hadde hatt et menneskehjertet, var å se på blodårene og lete etter antydninger til arteriosklerose. Det er ikke sikkert elevene vil komme til å finne noen tegn til dette, men det man eventuelt kan gjøre med elevene, er å ta i bruk hjelpemidler som smør, bomull eller lignende. Dette kan man da bruke for å tette igjen blodårene slik at elevene får se hva som skjer når noe legger seg på innsiden av blodårene. Hva skjer når det skal strømme blod igjennom årene hvis det ligger mye i veien. Dette er med på at elevene får en innsikt i hvordan kosthold og livsstil er med på å påvirke kroppen vår. Elevene får et mer realistisk syn på at valgene de tar, vil komme til å påvirke livet og helsen deres.

Før et slikt forsøk ville vi nok også ha hatt en samtale med elevene og forberedt dem på hva vi skal gjøre, og hva vi kommer til å se. Det er et ordentlig dyrehjerte og det kan være en del blod. Ikke alle elevene takler dette og en bør også ha i bakhodet at elevene kan ha andre religiøse bakgrunner som gjør at de ikke får lov/vil/kan være med på et slikt forsøk. Vi vil ikke tvinge elevene til å være med på dette, men vil oppfordre dem til å prøve å delta, da dette er et lærerikt forsøk, og en får se hjertets oppbygning mye bedre enn på en tegning.

Når det gjelder sikkerhet i dette forsøket er skalpellen skarp og det er viktig å være forsiktig med den, slik at man ikke skader seg. Dette er også viktig å fortelle elevene i forkant av forsøket, og at man ikke tolererer tull under forsøket.

Resultater

I forsøket vi gjorde med elghjerte, fant vi aorta som er hovedpulsåren som fører blodet fra hjertet og ut i kroppens organer. Deretter når vi hadde delt hjertet i to, fant vi de ulike hjertekamrene, deriblant høyre og venstre forkammer, samt høyre og venstre hjertekammer. Vi prøvde også å finne hjerteklaffene, men det var ikke så enkelt. Vi fant riktig sted, men det tok en stund før vi fant klaffene. Vi hadde egentlig funnet dem tidligere, men vi var bare ikke sikre på om det faktisk var klaffene vi hadde funnet, og var litt usikre før vi fikk det bekreftet. Vi klarte også å finne hulvenene, lungearterier og lungevener. Sinusknuten klarte vi også å finne.

Naturvitenskapelig drøfting

I følge teorien vår om hvor de ulike delene til hjertet skulle befinne seg, stemte resultatet bra. Alle de ulike delene var plassert på riktig plass med bakgrunn i teorien. Hvis det er noe vi skal kommentere som stemte mindre overens, må det være plasseringen av forkamrene. I følge tegninger som ligger ute av hjertets oppbygning, ser det ut som hjertet er en glatt muskel som inneholder to forkamre og to hjertekamre inni. Men i virkeligheten så vi at forkamrene lå mer på utsiden av hjertet, at de var mer adskilt. Dette stemmer da ikke overens med bildene som er tegner i bøker ol.

Noe som kan ha påvirket resultatet vår, var om vi skjærte hjertet feil når vi åpnet det opp. Vi kunne ha risikert å skjært over noen hjertekamre slik at vi ikke kunne finne klaffene eller noen av åpningene inn og ut av hjertet. Noe annet som kan ha påvirket resultatet var om elgen var født med en hjertefeil, da kunne vi ha risikert at hjertet vi dissekerte ikke stemte helt overens med teorien om plassering, da enkelte av delene kunne ha vært deformert eller hadde mangler. En annen mulighet som kunne ha påvirket resultatet, var skader hjertet kan ha blitt påført ved dødsfallet. Elgen kan ha blitt påført indre skader ved dødsfallet når den ble truffet av toget.

Naturfagdidaktisk drøfting

Resultatet av forsøket var at vi fikk se det vi ønsket å se, de ulike delene av hjertet og hvordan det så ut. Elevene skal lære om de ulike organene vi har i kroppen og deres funksjoner. Ved å se på et ordentlig hjerte og hvordan det er bygd opp kan det bidra til en større forståelse og også gi dem en større motivasjon for å lære mer om hvordan det fungerer. Læreren kan forklare elevene underveis de ulike delene og peke på dem, elevene selv kan også få ta på hjertet og peke og kjenne på de ulike delene, og de får da en førstehandserfaring av stoffet de skal lære.

Hverdagsforestillinger elevene kan ha om hjertet er at det er hjerteformet. En annen hverdagsforestilling kan være om hvor det er plassert i kroppen. Elevene kan også ha en formening om størrelse. (I dette forsøket har det noe å si fra hvilket dyr hjertet kommer. Bruker vi et elghjerte er det viktig å si til elevene at det er større enn et menneske hjerte. Mens et grisehjerte er på ca. samme størrelse som et menneskehjerte)

I dette forsøket kan være noe forskjell når det gjelder motivasjonen blant guttene og jentene. Flere av guttene kan synes dette er kjempemorsomt, med blod, og få skjære i organer. Mens kanskje flere av jentene kan synes dette er veldig ekkelt og dermed ikke ønsker å være med på forsøket. Elevene er veldig forskjellige, så det kan være helt annerledes om en skulle gjort dette i en klasse. Kanskje er det omvendt i akkurat den klassen, kanskje alle vil være med, eller ingen?

Konklusjon

Helhetsvurdering av forsøket er bra. Dette er noe vi fint kunne ha tenkt oss å gjennomført med elever i senere tid. Forsøkt er preget av at elevene får bruke sansene sine til å utforske selv og finne svar på noe de lurer på. Elevene får mulighet til å gjøre noe selv, men samtidig ha mulighet til å spørre om hjelp om det er noe de lurer på. Som lærer har man mulighet til å fylle på med teoretisk informasjon mens elevene får jobbe på egen hånd.

Kilder

Sand, O., Sjaastad,Ø.V., Haug, E. og Bjålie, J. G. (2006) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske. Side: 126, 129.

Fre, Cecilieah (2012, 21.01) Hentet 10. april.2012: